Hva skjer egentlig når vi ser? Det spørsmålet ligger til grunn for dette nye prosjektet av Éric Minh Cuong Castaing, Aloun Marchal og Marine Relinger. På scenen bringer fire synshemmede kunstnere dans og dokumentarisk fortelling sammen, og blander sine egne livshistorier med svært personlige måter å befolke kroppen på. Høring, berøring — alt vi normalt skyver i bakgrunnen — blir utgangspunktet for bevegelse her. Seende og ikke-seende utøvere veileder hverandre, i et stykke badet i lys men også med lange områder av skygge — noe koreografen oppsummerer som ideen om «en delt gestus, mer tilpasset andre.»
Stykket fortsetter et kunstnerisk arbeid som er bygget opp over flere år, i kontakt med kunstorganisasjoner og andre verdener, med både fagfolk og amatører. To retninger formet forskningen. På den ene siden, kontaktdans, allerede sentral i deres tidligere skapelser: ønsket om å få svært ulike kropper, funksjonsfriske eller funksjonshemmede, møtes og oppdage hverandre gjennom berøring. På den andre siden, butoh, den japanske dansen bygget helt på mental billedframstilling: hva blir det av det, egentlig, i hendene på dem vi antar ikke kan se? Vision lover å være et show helt rettet mot lyset.