Kva om ein einskild dans kunne halde ei heile mengd med kropar? Det er ideen bak denne soloen av Zoé Lakhnati, som samlar saman figurar frå fjerntne tider og frå dagens popkultur. Som koreograf siden tidleg 2020-tal, etter å ha dansa med Mette Ingvartsen, Mathilde Monnier og Némo Flouret, byggjer ho verkstykka sine ved å stable og kollidere alle mogslege slag av bilete. For This is la mort (2024) baserte ho seg på Aby Warburg sin Mnemosyne Atlas, ein enorm blanding av usamanhengjande bilete der overraskande paringar skapar ny tyding.
Med humor og frekskap kallast heroar og glorifiserte figurar fram berre for å slåast ned. «Dei fanger oss like mykje som dei inspirerer oss,» forklarar koreografen. «Eg ville få dei til å døy framfor auga våre.» Først låst inne i den glinsande rustningen til ein middelaldarkrigara, flyttar dansaren seg deretter gjennom kostyme etter kostyme fullt av tyding — ein bodybuildar si kropp, paljetter — og vendar stereotypiane deira på innsida ut. Resultatet er en eksplosiv, oppfinnsam snøgg-skiftesolo, og ei gledeleg refleksjon over forgjengelegheita av all eksistens.